Mer eller mindre direkte oversatt betyr ordet sensei ”tidligere født”.  I Japan brukes tittelen for å vise respekt til autoritære personer som lærere eller politikere, eller til mestere i sitt fag (leger osv.).  

Her i Vesten derimot tenker vi nok mest på kampsport eller kampkunst når vi hører ordet sensei, og ordet har fått en betydning som "min lærer". Det vil si at man egentlig bare har én sensei, ihvertfall innenfor en dojo, og flertallsformen gir ingen mening. Vi sier for eksempel ikke at vi skal til Japan og trene med "senseiene" der, selv vi for all del trener under flere mestere av denne arten når vi først er der. Videre er det ikke en tittel man benytter om seg selv i form av underskrift eller på visittkort.

Sensei er ikke nødvendigvis noe supermenneske, om enn ofte imponerende på trening, men heller noen som er tidligere født inn i kampkunstens verden.  Det er hans (eller hennes) oppgave å være en slags veiviser innenfor kunsten, på samme måte som våre eldre gjerne er veivisere ellers i livet.  Nå bør det nevnes at Bujinkan Budo Taijutsu er livets kampkunst, så noen som har gjort seg fortjent til å kalles sensei hos oss burde ha kunnskaper om livet utenfor trening også.  Dessverre kan ingen være allvitende heller, så vi holder oss for det meste til å bruke titler på trening og fornavn på privaten.

Ettersom vi følger en japansk tradisjon, kaller vi altså sjefen på trening for sensei.  I alle fall om han eller hun har svart belte.  Vanlig folkeskikk ovenfor hverandre er et minstekrav på trening uansett, men man bør vise sensei litt ekstra respekt utover dette.  En må egentlig innse at sensei prøver å gi deg en gave når han snakker til deg i form av kunnskap og visdom, og en bør derfor vise takknemlighet og ydmykhet.  Aldri avbryt sensei, og hold deg i ro når han snakker til forsamlingen, så er man noenlunde sikker.  Er man uenig får man heller finne seg noe annet å bedrive tiden med eller en ny dojo.

Hva hierarki angår er altså sensei på toppen, og det er hans oppgave å være veiviser i sin kunst.  Hva organisatoriske oppgaver angår, faller ikke disse på sensei (i alle fall så lenge han har et flertall elever).  Opplæringen av nye elever i disiplin og etikett, samt for eksempel tenning av lys til ”kamiza” og annen klargjøring av dojoen, faller på ”sempai”.  Sempai er senior-elever i klubben, dvs alle som har høyere grad enn deg selv, under sensei. Har flere elever lik grad er det den som er født først inn i kunsten, altså den som har trent lengst, som er senior.  Det forventes selvsagt at de øvrige elever hjelper den med mest senioritet så langt som mulig med hans eller hennes oppgaver.

Stormesteren

Født Yoshiaki Hatsumi i 1931, men byttet senere navn til Masaaki Hatsumi.  Han trente både kendo, karate, boksing, dans, gymnastikk, Judo og fotball i ungdommen.  Faktisk fikk han 4.dan i Judo tidlig i 20-årene, noe som er en relativt høy grad i sporten.  Han ble så bedt om å lære Judo til amerikanske soldater ved ”Yokota Army Base”.  Han oppdaget at amerikanerne hadde størrelse og styrke nok til å mestre Judo-teknikker på få måneder, mens det gjerne tok japanerne flere år.  Han begynte da å stille spørsmål ved treningen sin og så ingen hensikt i å trene en kampsport/-kunst i flere år for så å tape mot en større og sterkere person.

 

Etter et par års søk, møtte han i 1957 Toshitsugu Takamatsu som skulle bli hans livslange læremester. Unge Hatsumi reiste 15 timer med tog for å trene med Takamatsu-sensei hver helg helt i 15 år. Rett før Takamatsu døde i 1972 arvet Hatsumi tekstrullene for en mengde ulike skoler og var således sôke (stormester) i disse.

"I was very strong at Judo, but when I met Takamatsu Sensei I realized what real strength was." -Hatsumi

Født Hisatsugu Takamatsu i 1887, men byttet senere navn til Toshitsugu Takamatsu (samme kanji, ulik uttalelse).  Var svak som barn og mobbeoffer på skolen, så faren sendte ham på trening hos bestefaren (sin svigerfar) Toda Shinryuken Masamitsu.  Det var fra bestefaren han arvet stormestertittelen i Koto Ryu Koppojutsu, Gyokko Ryu Kosshijutsu, Togakure Ryu Ninpo, Gyokushin Ryu Ninpo og Kumogakure Ryu Ninpo.

"Toda Sensei was able to kill rats by throwing needles, and then they would cook them and make Takamatsu Sensei eat them." -Hatsumi Masaaki

Som 17-åring ble han også stormester i Hontai Takagi Yoshin Ryu Jujutsu etter trening under Mizuta Yoshitaro Tadafusa, samt Kukishin Ryu, Gikan Ryu, Hontai Yoshin Takagi Ryu og Shinden Muso Ryu etter trening under Ishitani Matsutaro Takakage.  Han var også god venn av, og sannsynligvis i stor grad lærer til, Jigoro Kano som er kjent for som stifteren av Judo.

Som 21-åring reiste Takamatsu gjennom Korea, Kina og Mongolia og lærte seg hele 18 koreanske og kinesiske kampkunster av Kim Kei-Mei.  Under oppholdet i Kina jobbet han som livvakt til den siste kinesiske keiseren, Puyi, samtidig som han var instruktør i kampkunst ved en engelsk skole med over 1000 elever.

Takamatsu vant flere slagsmål med døden som følge (for motparten) i tiden han var i Kina.  Det bør nevnes at han også mistet et øye og hørselen på ene øret under oppholdet.  Vel tilbake i Japan hadde han flere elever, men det var altså Masaaki Hatsumi som arvet stormestertittelen til de fleste av skolene Takamatsu hadde mestret.
Toshitsugu Takamatsu døde 2.april 1972, 85 år gammel.